Å leve i eksil

"Jeg ville kjempe  mot hat med kjærlighet som våpen. Jeg bestemte meg for at jeg skulle bli motsatt av dem.  Om jeg skulle bli som dem, da ville jeg dø innvendig. Derfor kjemper jeg mot diktatur og for demokrati." Mansur Rajih

 Mansur Rajih var på besøk på skolen i går. Han har vært fengslet i 15 år, fordi han arbeidet mot det diktaturiske systemet i Yemen, hjemlandet hans. For å overleve i fengselet skrev han dikt,dikt om kjærlighet, frihet, lengsel og galskap. Etterhvert ble han berømt i Yemen, og flere mennesker begynte å arbeide for å få ham frigitt. I 1998 ble han løslatt og kom til Norge sammen med sin kone. Nå har han bodd i Stavanger i 10 år. Han arbeider for Amnesty, menneskerettighetsorganisasjonen som hjalp ham. Han skriver også dikt, bøker og romaner på arabisk.

                 

Mansur leste diktene sine for oss, sammen med den norske oversetteren, Maria Aamo Reme. Han leste dem på arabisk, hun leste dem på norsk. Mansur hadde en veldig vakker utstråling!
Diktene var sterke og personlige. Å forstå situasjonen han har vært i virker umulig, den er så fjern fra min virkelighet. Likevel kjente jeg sårheten i diktene hans, tristheten, galskapen. Kjærlighetsdiktene hans gjorde også veldig inntrykk på meg. Mansurs budskap er at man må kjempe mot hat med kjærlighet, og ikke gi opp selv om alt ser svart ut. Når jeg møter mennesker som ham, forstår jeg hvor heldig jeg er!

http://no.wikipedia.org/wiki/Mansur_Rajih
http://www.google.no/images

Hvorfor blogge?

link

Dette er mitt første blogginnlegg på min aller første blogg! For to uker siden hadde dette vært uaktuelt. Å dele tanker og følelser med hele verden er ganske skremmende, synes jeg. Heldigvis skal denne bloggen bare brukes i norskfaget, og innleggene skal være faglige. Jeg tror det vil bli spennende å blogge! Jeg må dessverre til å innse at jeg er nødt til å ta i bruk andre kommunikasjonsformer, det er helt nødvendig for meg. Det er nok derfor vi skal blogge i norskfaget. I verden i dag er sosiale medier viktige, og vi er alle nødt til å lære om dem. Å kunne dele sine tanker med hele verden er en fantastisk mulighet! Det siste jeg vil er å gi for mye av meg selv, det er egentlig nokså innbilsk å tro at noen ville hatt interesse av det!